Kroniske sår er sår som ikke har en normal tilhelingsprosess, og som tar lengre tid å tilhele enn forventet1 Rundt 2 – 6% av verdens befolkning trenger sårbehandling for kroniske sår.2 Personlig beskyttelsesutstyr, god avfallshåndtering, omfattende dokumentasjon og riktig håndtering av pasientmiljøet er alle grunnleggende komponenter i infeksjonsforebygging i behandling av kroniske sår. Et riktig utført bandasjeskifte, inkludert en aseptisk teknikk, er viktig for å unngå krysskontaminering og spredning av mikrober mellom pasienter.3 Følgende instruksjoner tar sikte på å beskytte pasientene dine, deres pårørende og deg selv.
Oppfordring
Riktig sårbehandling kan bidra til bedre tilhelingsrater, mindre antibiotikabruk, forbedret livskvalitet og velvære for pasienter, og betydelige kostnadsbesparelser.4
Forberedelser [3]
Vurder følgende grunnleggende anbefalinger før hvert bandasjeskift:
- Informer pasienten om det kommende bandasjeskiftet. Vurder smertestillende medisiner før du setter i gang.
- Bruk personlig beskyttelsesutstyr som beskyttelsesfrakk, ansiktsmaske og øyebeskyttelse, om nødvendig.
- Desinfiser et rent, flatt og ikke-porøst arbeidsområde for utstyret ditt.
- Forbered alt nødvendig utstyr. Hold sterilt materiale unna pasienten, og plasser ikke-sterilt materiale nær pasienten.
- Unngå unødvendige forstyrrelser, for eksempel andre mennesker eller kjæledyr. Lukk vinduer og dører for å unngå krysskontaminering.
- Sørg for at pasienten din er komfortabel, såret er lett tilgjengelig og at lysforholdene er gode.
Vurder følgende trinn når du utfører håndhygiene 4 . Varigheten av hele prosedyren er 20-30 sekunder.
Dette bildet er hentet fra the World Health Organization (WHO), Hand Hygiene Technical Reference Manual (2009) [5].
| Ren / standard teknikk | Steril / kirurgisk teknikk | ||
| Mindre sår | Omfattende sår | ||
| Enkelt og raskt bandasjeskift (< 20 minutter) | Komplekst og lengre bandasjeskift (> 20 minutter) | ||
| Pasienten er ikke immunkompromittert | Pasienten er immunkompromittert | ||
| Palliativ eller vedlikeholdsbehandling | Såret penetrerer en steril kavitet inne i kroppen eller medisinsk utstyr blir satt inn i et hulrom eller en kavitet hvor sårsengen ikke er synlig. | ||
 | | ||
| Rengjør hendene med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel eller hudrens og rennende vann | Rengjør hendene med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel eller hudrens og rennende vann | ||
| Bruk ikke-sterile eller sterile hansker | Bruk sterile hansker | ||
| Bruk rent utstyr, et grunnleggende skiftesett og drikkevann (eller steril væske) | Utfør bandasjeskiftet i et sterilt område med sterilt utstyr, inkludert sterile renseløsninger | ||
| Bruk rene eller sterile sårbandasjer (engangsprodukter) | Bruk sterile sårbandasjer (engangsprodukter) |
EKSTRA TIPS:
Behandle pasienter med ikke-infiserte sår først før du behandler pasienter med infiserte sår.
Aseptisk bandasjeskift [3]
Før hvert bandasjeskift må du vurdere pasientens komorbiditeter, sår, hud og miljø for å identifisere faktorer som kan påvirke sårheling. En omfattende gjennomgang av disse faktorene vil veilede deg dersom endringer i sårpleieplanen er nødvendig. Avhengig av teknikken (ren eller steril) vurder følgende trinn for bytte av bandasje:
For den sterile teknikken bruk sterile renseløsninger, sterile forbindingspakker og bruk sterile hansker.
- Desinfiser overflaten og utfør håndhygiene.
- Fjern forsiktig gjeldende bandasje med ikke-sterile hansker.
- Fjern hansker og utfør håndhygiene.
- Velg og åpne riktig bandasje (ikke-steril eller steril) og ta på ikke-sterile eller sterile (hvis nødvendig) hansker.
- Rengjør såret og området rundt såret. Rens aseptiske sår fra innsiden og ut og septiske sår fra utsiden og inn.
- Kast hanskene og utfør håndhygiene.
- Gjennomfør en fullstendig helhetlig sårvurdering.
- Hvis sårvurderingen din indikerer behov for debridering, ta på nye hansker for å debridere alt devitalisert og nekrotisk vev for et optimalisert sårmiljø. Vurder å bruke en debrideringspad, for eksempel Cutimed® DebriClean, hvis aktuelt. * Rens såret igjen for å fjerne gjenværende debris.
- Kast hanskene, utfør håndhygiene og ta på nye hansker.
- Påfør beskyttelse på sårkantene om nødvendig.
- Påfør foreskrevet bandasje i henhold til sårvurdering og produsentens instruksjoner.
EKSTRA TIPS:
Emballasjen til bandasjen kan brukes som et sterilt lagringssted.
Fullfør bandasjeskiftet [3]
- Kast smittefarlig avfall og skarpe gjenstander i henhold til riktig prosedyre.
- Dokumenter sårvurderingen (inkludert farge, lukt, eksudat etc.), målinger og prosedyrene som er utført.
- Utfør deretter siste håndhygiene.
Identifiser infiserte sår
I henhold til sårinfeksjonskontinuumet (rammeverket for å visualisere virkningen som mikroorganismer har på verten, såret og på sårheling), går et sår gjennom ulike konseptuelle stadier til det anses som et infisert sår3:
Kontaminert sår
Mikrobielle organismer er påvisbare, men formerer seg ikke og fremkaller ikke en vertsrespons.
Kolonisert sår
Mikrobielle organismer formerer seg, men fremkaller ikke en signifikant vertsrespons.
Lokal infeksjon
Mikrobielle organismer formerer seg og fremkaller en vertsrespons og inkluderer ofte en forsinkelse i sårtilhelingen.
Subtile tegn på lokal infeksjon:
- Overflødig vaskulært vev (hypergranulering)
- Blødende, skjørt granulasjonsvev
- Underminerte sårkanter, hulrom og tuneller
- Økende væsking fra såret
- Forsinket sårtilheling
Klassiske tegn på lokal infeksjon:
- Overfladisk rødhet (erytem)
- Lokal varme
- Hevelse
- Sårkollaps og økt sårstørrelse
- Ny eller økende smerte
- Lukt
Ovennevnte symptomer kan være maskert hos personer med nedsatt immunforsvar og/eller dårlig vaskulær perfusjon.
Spredning av infeksjon
Smittsomme organismer sprer seg fra såret til det omkringliggende vevet. Tegn på spredning av infeksjon er:
- Økt indurasjon
- Spredning av erytem
- Lymfangitt
- Crepitus
- Sårkollaps/ruptur med eller uten satellittlesjoner
- Inflammasjon, hevelse i lymfekjertler
Systemisk infeksjon
Smittsomme organismer sprer seg via lymfe- eller vaskulærsystemet og fremkaller en systemisk reaksjon, noe som resulterer i sepsis og organdysfunksjon. Systemisk infeksjon kan føre til:
- Uvelhet
- Sløvhet eller uspesifikk generell forverring
- Tap av matlyst
- Feber
- Alvorlig sepsis
- Septisk sjokk
- Organsvikt
- Død
Ved mistanke om spredning og systemiske infeksjoner, oppsøk øyeblikkelig legehjelp. Vanligvis vil en bakterieprøve bli tatt i henhold til medisinske anbefalinger og en passende sårskylleløsning vil bli brukt om nødvendig. Antibiotikabehandling er indisert og bør startes umiddelbart og tilpasses mens man venter på dyrkingsresultatene.6
Kontinuerlig, nøyaktig, helhetlig vurdering av individet og deres sår er avgjørende for effektiv sårbehandling.3
Bandasjer med antimikrobiell effekt kan brukes for å bidra til å forebygge og behandle infeksjoner. Vurder sårbandasjer med Sorbact® Technology, slik som Cutimed® Sorbact®6:
- Disse bandasjene tilbyr en alternativ tilnærming til behandling av kroniske sår med økende bakteriemengde. Deres fysiske virkemåte er klinisk bevist til å redusere biobelastningen, og bakteriell eller soppresistens forventes ikke.
- Cutimed® Sorbact® er en DACC™-belagt sårbandasje. Bakterier og sopp er irreversibelt bundet, veksten hemmes og de fjernes trygt. Cutimed® Sorbact® binder også endotoksiner som kan svekke sårheling.
- Disse bandasjene kan brukes til infeksjonsbehandling på kontaminerte, koloniserte eller infiserte sår, men kan også brukes profylaktisk på rene sår.
- Cutimed® Sorbact® passer for alle typer sår i alle stadier og kan brukes over lengre tid.*
Bruken av antimikrobielle sårbandasjer med aktive ingredienser, som sølv, bør vurderes etter 2 uker. Etter denne perioden bør effektiviteten evalueres, og behandlingstilnærmingen bør tilpasses om nødvendig.7
Disclaimer
*Denne artikkelen er ment å brukes som en informasjonsveiledning som skal vurderes når organisasjonen tar kliniske beslutninger og utgjør ikke medisinske råd. For detaljert enhetsinformasjon, inkludert indikasjoner for bruk, kontraindikasjoner, effekter, forholdsregler og advarsler, vennligst se produktets bruksanvisning (IFU) før bruk. I tvilstilfeller, vennligst kontakt helsepersonell.
Referanser
- Bowers S & Franco E. Chronic Wounds: Evaluation and Management. Am Fam Physician. 2020; 101(3):159-166.
- Järbrink K, et al. The humanistic and economic burden of chronic wounds: a protocol for a systematic review. Syst Rev. 2017;6(1):15.
- International Wound Infection Institute (IWII) Wound infection in clinical practice. Wounds International. 2022.
- Murphy C, et al. International consensus document. Defying hard-to-heal wounds with an early antibiofilm intervention strategy: wound hygiene. J Wound Care. 2020; 29(Suppl 3b):S1–28.
- World Health Organization (WHO). Hand Hygiene Technical Reference Manual. WHO. 2009; accessed on November 4, 2022. Les mer
- Best Practice Statement: Antimicrobial stewardship strategies for wound management. Wounds UK, London. 2020.
- International consensus. Appropriate use of silver dressings in wounds. An expert working group consensus. London: Wounds International. 2012.